CV PER FRONTH
   
083001“Taa-Taa/pf / xray my best friend & me / (remembrance)” UV print på alu. 220x110 cm
"TID" perioden 11. juni - 21.aug. 2011

Per Fronths arbeider kan betraktes som problematiseringer av TID gjennom referanser til fotografiet og øyeblikket som var, men også til konkrete øyeblikk i verdenshistorien. Fronth deltar på utstillingen TID med to prosjekter som på forskjellige måter refererer til memento mori og vanitas.

taa-taa / xray my best friend & me / (remembrance) er et selvportrett av Fronth sammen med hunden, Taa-Taa. Det fotografiske arbeidet refererer visuelt både til gravstenheller fra middelalderen og til vår tids kliniske medisinske billedspråk.
- Bakgrunnen for verket var et ønske om å trenge inn i en absurd ærlighet i forhold til mitt eget jeg. Vi hadde et helt spesielt forhold, Taa-Taa og jeg, dyret og mennesket. Vår kommunikasjon og kontakt opplevdes for meg av dyp og eksistensell karakter. Jeg visste at vi en dag måtte ta endelig farvel med hverandre, at vår nåtid og fremtid ville bli fortid.

I serien Last Statements har Fronth tatt utgangspunkt i de siste ord ytret av dødsdømte fanger i USA. Setningene er montert på marmorplater.
- I dette arbeidet settes også tidsaspektet til ett enkelt menneskes liv og handling i fokus. Alle mennesker må forholde seg til etikk, moral og konsekvensene av ens handlinger. Arbeidene i Last Statements søker helt klinisk å belyse den absurde poetiske kraft som ligger i de aller siste bevisste ord et menneske som konfronteres med sin ultimate sjebne velger å ytre.

I sine arbeider forsøker Fronth å forenkle forståelsen av at TID slik han kjenner den som menneske.
- Ingen rustning er i stand til å motstå kraften til Livets nemesis; Døden. Min livsfilosofi er likevel forankret i Evigheten; at jeg som menneske er satt sammen av molekyler og atomer fra Tidenes morgen, at jeg uavlatelig er forbundet med et hele, 
og at jeg vil returnere til helheten. Av den grunn søker arbeidene mine å ta tak i de dillemaer det levende mennesket utsettes - og utsetter seg for. 

Fronth poengterer at bevisstheten om døden kan betraktes som en hyllest til livet.
- Oppfattelsen av Døden har variert fra kultur til kultur i århundreder. I vår tid i den vestlige verden har Døden blitt satt bort på et venteværelse, spesielt her i velferds Norge. Samfunnet har utviklet seg dithen at menneskets forgjengelighet ikke lenger er tilstede i våre liv. Kunsten kan være en positiv katalysator i erkjennelsesarbeidet som alle mennesker nødvendigvis konfronteres med; at Tiden tar slutt og at Døden banker på.

I sitt eget liv forholder ikke Fronth seg til TID som en abstrakt størrelse. 
- Tiden manifisterer seg fysisk i forhold som begynner og som tar slutt. I dag er jeg den lykkelige far til min datter, Aya Augustine (3,5 år). Det er en fantastisk reise å få lov til å følge tiden gjennom henne. 

Per Fronth (f. 1963) har jobbet mange år som fotojournalist. Han holdt sin første separatutstilling ved Galleri Kick i 1988.

 

For kjøp av bilde, kontakt:
Elenor Martinsen
Mob. 92 888 150
elenor@holeartcenter.com